Dette skriv lesarane om krimromanen XYZ:

Sjur Ivarhus: «Dagens anbefaling! Oddvar Skogasel leverer ein sterk krim-debut på framifrå nynorsk. Ein roman som IKKJE bør skumlesast. Då kan du fort gå glipp av ord og vendingar som du ikkje bør gå glipp av. Eg les ein god del, både krim og anna. Eg brukar sjeldan eller aldri uttrykket «page-turner.» Eg gjer eit unntak her.»

Kjersti Renså: «Jeg hadde fornøyelsen av å lese boken på tur til USA i desember. Begynte på flyet bort, og ble ferdig med den på et hotell i NYC under oppholdet. Det skal sies; den er vanskelig å legge fra seg. Jeg var inne på tanken å legge den igjen på rommet i tilfelle det skulle komme en norsktalende/-lesende gjest innom hotellet, for jeg hadde virkelig unnet flere gleden. Den ble imidlertid med hjem igjen, jeg tok ikke sjansen på at den kunne bli kastet av folk som ikke visste bedre.

I tillegg til at handlingen i fortellingen (-e, her er vel minst to fortellinger) er spennende og engasjerende, gir boken et innblikk i rikets politiske og kulturelle tilstand på 70-tallet, fortalt på en slik måte at det er interessant også for dem som ikke var født enda, eller var for unge til at de husker noe særlig av det. Det var mye som rørte seg, og dette er viktig historie, både nasjonalt og internasjonalt. Boken berører også flere tema som fremdeles er aktuelle i vår tid, bl.a. kjønnsroller, omsorgssvikt og overgrep.

Jeg har lest en del tekster i humorsjangeren av forfatteren i årenes løp, både i det lokale idrettsbladet og i bøkene han har utgitt tidligere, og jeg, og flere med meg, har ledd høyt, mye og lenge mange ganger. Han har en herlig sans for humor og særdeles god formidlingsevne. Jeg var spent på å se hvordan han behersket overgangen til krim; det gjorde han med stor suksess. Humor, snert og ironi har fått sin plass også her. Denne burde være til salgs i alle landets boksjapper og tilgjengelig på bibliotekene!»

Andre skriv:

"Ganske så finurleg, faktisk!"

"Her  har du vore god, Oddvar Skogasel!"

Om Odelsguten-bøkene:

Solveig Hauge: "Ein treng ikkje kjenna forfattaren for å få spontane latterutbrot gjennom hans presise og gjennkjennbare skildringar av stemningar når pågangsmot og ambisjonar møter nederlag, men også seier. Humoren er også rikeleg tilstades i utvalde skildringar frå gardslivet. Ei lesaroppleving til å bli glad av."

Irene Tangerås: "Kvar setning er så velformulert at ein kunne ynskja at historiane aldri tok slutt!"